Norsk Norsk tekst
English English text


Rettsbeskyttelse

Når Plantesortsnemnda tilkjenner en sortseier planteforedlerrett, får han eller hun enerett til å produsere og selge formeringsvare (såkorn, frø, morplanter, settepotet o.l.) av sorten. Denne eneretten utnyttes oftest ved at sortseieren mot betaling av en avgift (lisensavgift, royalty, etc.), tillater andre å produsere og selge formeringsvare av sorten.

Lisensavgiften er vanligvis høyest på de mest populære sortene. Myndighetene har ingen innvirkning på avgiftenes størrelse, bortsett fra de tilfeller avgiften er satt høyt med tanke på å hindre dyrking av sorten.

Det juridisk grunnlaget for eneretten, og derved for innkreving av avgift, finnes i lov og forskrift om planteforedlerrett. Lovverket trådte i kraft 15. september 1993 og bygger på bestemmelsene i den internasjonale konvensjonen om planteforedlerrett av 1978. Dette åpnet i sin tid for at Norge kunne bli medlem av Den internasjonale unionen for rettsbeskyttelse av nye plantesorter (UPOV). Unionen sørger for at dens medlemmer har nasjonalt regelverk som gir sortseierne tilnærmet de samme rettigheter i alle land hvor sorten er blitt beskyttet.

Konvensjonen har vært revidert én gang siden 1978. I den reviderte konvensjonen av 1991 er det også tatt høyde for bioteknologiske foredlingsmetoder og hvilke følger det kan ha for eiernes kontroll med sortene. Land som nå ønsker å bli medlemmer må slutte seg til konvensjonen av 1991.

Rettsbeskyttelsen gjelder fra det tidspunkt søknad er registrert hos Plantesortsnemnda. Tar eieren inn avgift i perioden søknaden er under behandling og sorten ikke oppnår rettsbeskyttelse, vil lisensbetaleren ha rett på tilbakebetaling.

Sorter som ønskes rettsbeskyttet i Norge må ikke ha vært omsatt i landet med sortseiers samtykke før søknadsdagen. I utlandet kan sorten ha vært omsatt inntil 4 år før søknadsdagen. For trær/busker/lignoser er perioden 6 år.

Rettsbeskyttelsen må fornyes årlig og kan opprettholdes i 25 år for trær/busker/lignoser og 20 år for andre arter. Perioden regnes fra året etter rettsbeskyttelsen ble meddelt. Disse bestemmelsene bidrar til markedsføring av nye sorter og at gamle kan produseres avgiftsfritt.

Rettsbeskyttelsen gjelder bare kommersiell utnyttelse av formeringsvare av sorten. Formering av en beskyttet sort til dyrkerens private bruk, er således tillatt. I Norge gjelder dessuten at enhver uten begrensning kan lage formeringsmateriale av rettsbeskyttede sorter til eget bruk, også med tanke på salg av produktene, f.eks. bær, frukt, grønnsaker, korn. Dette gjelder ikke prydplanter. Oppformering av formeringsmateriale/planter med tanke på ervervsmessig produksjon av snittblomster eller annet materiale til prydformål, krever tillatelse fra eieren av den beskyttede sorten.

Rettsbeskyttede sorter kan fritt brukes i forskning og videre foredling. Dette omfatter også utvelgelse av muterte planter i en rettsbeskyttet sort. Slike utvalg vil kunne oppnå rettsbeskyttelse som egen sort.

Søknad om rettsbeskyttelse sendes Plantesortsnemnda på eget skjema.

Søknadsavgiften, som må være innbetalt før søknaden kan registreres, er for tiden kr 1500,-. Før rettsbeskyttelsen kan meddeles, må plantematerialet DUS-testes/nyhetsprøves og søknaden og forslag til sortsnavn, publiseres med tanke på eventuelle innsigelser.

DUS-testing av en sort vil vanligvis koste fra 10 000,- til 30 000,- kr. Medlemslandene i UPOV samarbeider om testingen. Det er fastsatt at en kopi av en DUS-rapport skal koste 350 sveitsiske franc. Nemnda vil i stedet for å starte egen test, som regel kjøpe inn kopier av tidligere rapporter dersom slike finnes.

Fra og med året etter at planteforedlerretten er meddelt påløper en avgift på kr 1800,- for hvert år sorten holdes beskyttet.

I Norge var det per 01.01.2014 243 rettsbeskyttede sorter, hvorav 111 prydplanter/blomster. Totalt har det vært søkt rettsbeskyttet 766 sorter siden ordningen ble innført i 1993.